Takkogtakk! 
Og siden det var noen som ville vite mer om Jensen (ref. galleritråden “Jensens bypåske”), legger jeg ut forløperen fra påsken i fjor:
Jensens sydenpåske (2016)
En lørdagsmorgen, grå og trist,
var Jensen faktisk optimist.
Han sto med koffert reiseklar,
mot varmere strøk nå det bar.
Brosjyren lovte fred og ro,
ja her er faktisk det som sto:
“På kjendisenes gjemmested
kan du få være helt i fred,
her er det intet diskotek
og ingen tvungen felles lek,
ei heller karaokebar
og barnepass for mor og far.
Kun sol og sand og stille hav,
mat som oppfyller høye krav.
Vi gir deg det du drømmer om,
kontakt oss nå, bestill et rom!”
Der er visst Jensens drosje nå,
hva tror du at det hender så?
Forsinket tur til paradis
på grunn av snø og mye is,
men Jensen har en indre ro
og stresser derfor ikkeno’.
Omsider flyet er på tur
og hver og en ombord er sur,
ja, unntatt Jensen, han er blid
og flyvertinnen tar seg tid
til denne hyggelige mann,
hun treffer ganske få som han.
Men tiden går så alt for fort
og plutselig er turen gjort.
Når landingslyset kommer på,
hva tror du at det hender så?
Omsider har de kommet frem
til Jensens nye påskehjem.
Reklamen holder hva den sa,
her er det jo fantastisk bra!
Nå kaster alle sine klær
(med unntak av han ene der?),
ja, nå selv Jensen ser sitt snitt
til å få løsnet snippen litt.
Han ser de andre slikke sol
i hver sin lekre liggestol.
Selv har han tenkt å rusle ned
på stranden med en bok i fred
og stirre ut på bøljan blå.
Hva tror du at det hender så?
Da Jensen hadde lest en stund
(og kanskje tatt en liten blund),
et håndkle lå ved siden av
og nå opp fra det blanke hav
en kvinne steg fra siste dykk.
Men hun var uten sin parykk?
Han kunne se hvor redd hun ble,
men ingen andre var å se,
så Jensen var en gentleman
og ilte til med håndkle, han.
Da hodet vel var pakket inn,
hun så på redningsmannen sin
og sa hun prøvde gjemme seg
“for slitsom eks forfølger meg.
Men du var her og for et hell,
du spiser vel med meg i kveld?”
Hun så på ham med store blå
før hun tok solbrillene på.
Forfjamset svarte Jensen ja.
Hva tror du at det hendte da?
En båt har kastet anker her,
en riktig luksusyacht det er.
Dens eier er en ekte sjeik
og han er ikke særlig bleik,
ombord på yachten blir det fest,
velkommen er hver hotellgjest.
Så Jensens håp om mat for to
går opp i røyk, det kan du tro.
Han tar sin fine smoking på.
Hva tror du at det hender så?
Fortelleren er uten ord!
Utrolig flott det er ombord,
og sjeiken er en ålreit kar
som gjerne deler det han har.
De hygger seg til klokken tre,
men hva er i ferd med å skje?
Et smell og lyset slukner brått,
et plask, har noe nå blitt vått?
Omsider kommer lyset på,
hva tror du at det hender nå?
På rulettbordet kan de se
at lysekronen har falt ned
og sjeiken iler til i skrekk:
“Min diamant, den er blitt vekk!”
For sjeiken er ekstravagant,
en krystall var av diamant!
Den fremmede med briller på
har plutselig låst døren nå
og så han presenterer seg:
“En politimann, det er jeg.
Før vi har oppklart denne sak
blir alle under dette tak!”
Men noen mangler visst alt nå,
hva tror du at det hender så?
Ombord i yachten blir det klart
at detektiven åpenbart
slett ikke er no’n Poirot.
Til slutt får alle sammen gå,
ja, unntatt Jensen siden han
jo er den eneste som kan
beskrive kvinnen som er vekk.
De har lett på og under dekk,
men finner kun en kjole blå
og parykken hun hadde på.
Samtidig i det kalde hav
har tyven hurtig stukket av
med utstyr som var lagt på lur
en dag hun tok en svømmetur.
Hvem vet hvor hun har tenkt å dra.
Hva tror du at det hendte da?
I timesvis må Jensen se
på bilder av forbrytere
hos politiet uten hell
og det er faktisk nesten kveld
når han omsider slipper fri,
og det er jammen bra fordi
snart går jo returflyet hjem!
Han håper at han rekker frem.
Han drar til bungalowen sin,
men før han skal til å gå inn
ser han en lapp på døren der
(en ekte Post-it®* lapp det er).
“Du føler deg nå sikkert lurt,
jeg vet at det er ganske surt.
Gir livet deg sitroner, spis
dem med et seierssikkert glis
og slå tilbake etterpå.”
Hva tror du at det hendte så?
*Produktplassering
Så reiser Jensen hjem igjen
og pakker ut av kofferten.
Og det er neste fredagskveld,
“God aften, Norge” er det vel
som er når TV’n settes på
og den som intervjues nå
lett fryser Jensens blod til is,
hun sa jo “… gir sitroner, spis …”!
Et ansikt han drar kjensel på
selv om hun visst har rødt hår nå,
og sikker blir han i sin sak
i det hun kaster hodet bak-
over og blotter halsen der
en stjerneformet føflekk er.
Han husker som det var i går
han håndkle la om hennes hår.
Så Jensen tar sin telefon
og ringer politistasjon,
så glad at han kan bidra til
at tyveriet løses vil.
Han synker ned i sofaen
ved siden av sin nye venn
som kom på plutselig visitt,
du husker flyvertinnen Britt?
Vi lar dem bli alene nå
for hva som måtte hende så.
SLUTT
Man kjenner seg så godt igjen. Pirk, men ville brukt 1x1 tiles til svamp i forhold til bøttestørrelsen 
