Det er noe vi må snakke om

[KristinK]

Nå er jo denne diskusjonen startet for en god stund siden, og er redd jeg ikke har fått med meg det fordi jeg ikke har vært på forumet på en liten stund. Likevel ønsker jeg å kommer med min erfaring.

Jeg er en annen Friends-dame. Sammen er MereteN og jeg ekstremt synlige og virker sikkert som om vi blåser i hva andre måtte mene om hva vi gjør. Men det er ikke så enkelt.

Jeg var ikke medlem i Brikkelauget i begynnelsen. Jeg var “medbrakt” med eikari, som er mannen min, og begynte fordi en av gutta (husker ikke hvem) oppfordret meg til det på det sterkeste. “Vi trenger flere damer her også, det har vi alle godt av” fikk jeg høre. Og det var veldig positivt.

Men så er det så rart med disse utstillingene, da. Jeg druknet de første gangene, og følte veldig at vi som stilte ut med Friends ble behandlet som små barn som man klapper på hodet og sier “det var bra, lille venn” til uten egentlig å merke dem. Jeg skjønte fort at vi var nederst på rangstigen i Lego-verdenen.

Men jeg bygger Lego som jeg fint kunne ha fylt opp med minifigs i steden for Friends dukker, og det ville ha sett ut som “vanlig guttelego”. Så hvorfor føler jeg at jeg er tatt så lite alvorlig? Jeg føler meg aldri god nok, og når jeg ble anbefalt å bygge noe til LegoWorld, tenkte jeg bare at “de er bare høflige, jeg er ikke flink nok”. Men man må jo ikke være best for å være god?

Jeg har fått noen kommentar på det jeg har laget. Den kommentaren som jeg ble mest glad for, kom fra L@go på PKH i 2016. Han hadde masse ting å gjøre, og likevel stoppet han opp, så på modellen min, og sa “Skikkelig bra foss!”. Og fortsatte videre. Jeg satt umåtelig pris på det, fordi det virket som en ærlig kommentar fra en som hadde sett HELE modellen min og lagt merke til at jeg hadde jobbet for å få fossefallet så realistisk jeg klarte. Og det var en av de få tilbakemeldingen jeg fikk fra Brikkelaugmedlemmer. Det er naturligvis mange modeller og mye å gjøre å se på PKH, så det var nok flere enn meg som fikk lite tilbakemelding.

Jeg kan helt ærlig ikke svare på om dette er et kvinneproblem eller ikke, men jeg følte det sånn da jeg begynte. Og mange ganger gjør jeg det fremdeles. Jeg vet at Cecilie og Birgitte er fantastiske, og ofte blir presentert på nettet. De har jobbet hardt for å komme der de er nå, og da bør man ta det spesielt opp når en av dem påpeker dette som et tema.

Men som forum tror jeg vi MÅ bli flinkere til å se hverandre! Jeg har aldri lagt ut et eneste bilde av de få tingene jeg bygger. Jeg føler det ikke er bra nok. Men det er mitt problem. Vi BØR bli flinkere til å legge ut! Vi bør også alle sammen bli flinkere til å skrive kommentarer på andres galleriposter. Det er faktisk veldig hyggelig å få kommentarer selv om det er bare “Stilig bygg!” eller tilsvarende. Jeg tviler på at noen synes det er unødvendig støy, ingenting er verre en øredøvende stillhet.

Kristin

[Sir_Stig]

Dette var en fin diskusjon. Flott at du tok det opp Birgitte. Åpenheten rundt dette, og responsen, gjorde at jeg omsider meldte meg inn i brikkelauget (+at LUGBULK frister, selvfølgelig). Det ser ut som du traffe en spiker på hodet her

Nå kjenner jeg ikke miljøet, så ta uttalelsene mine med en klype salt. Det er generelle betraktninger og innsikter jeg har fått i eget liv.

Jeg har vært med på et par samarbeidsprosjekter på eurobricks, men det kunne vært gøy å gjøre noe slikt til utstillinger også. En del av utstillingen kan ha et felles tema, så bygger man det i den stilen man selv vil. Med litt planlegging klarer man sikkert å få det til å flyte fint (og da må man snakke sammen). Områder med et sammenhengende tema tiltrekker seg ofte oppmerksomheten min i større grad enn enkeltstående bygg. Det er både pluss og minus mtp tilbakemeldinger, da ihvertfall jeg ser ting i flere nivå. Først det som er mest eyecatching, deretter andre detaljer som glir så sømløst at man ikke ser dem til å begynne med, men som gjerne blir min favoritt i etterkant. Da blir det enklest å kommentere på det åpenbare. Så det er både et spørsmål om tid, hvor godt man klarer å fokusere, egne nerver i sosial setting, og hvor tilnærmelig kroppsspråk man selv har. Ikke den letteste kombinasjonen, men greit å ha i bakhodet. Selv blir jeg ofte en kombinasjon av brydd og stolt dersom jeg får skryt/oppmerksomhet. Jeg har bestemt meg for at den perfeksjonismen og utilstrekkelighet jeg føler på med ethvert bygg ikke får meg noen vei, og vil oppfordre også andre til å legge ut ting selv om man kanskje ikke føler det er “bra nok”. Man kommer seg aldri opp trappa om man ikke går stegene, og tør å få konstruktive tilbakemeldinger så vel som skryt. Og jeg skal være den første til å innrømme at det er vanskelig å både gi og ta kritikk/skryt, men ønsker det velkommen likevel.

Synes det er flott at det er flere kvinner med i lauget, nettopp for å motarbeide den egodyrkingen og konkurransekjøret som lett kommer i mannsdominerte hobbyer. Det er utfordrende å gi tilbakemeldinger på ting jeg ikke mestrer så godt selv, og jeg liker å kommentere detaljer jeg ser har vært en utfordring å få til, men jeg skal prøve å gi mer kommentarer, også på ting jeg ikke føler meg så sterke på. Som f.eks Friends, og technics.

I piratspillet BoBs på eurobricks er det en pirat som bruker Friendsfigurer mixet inn med vanlige minifigs, og det funker faktisk meget bra. Mange av frisyrene kan også fint brukes på vanlige minifigs.

Ble sånn delvis relevant. Gleder meg til treffe folket og diskutere både Lego, og alt som hører med.

[Sjanten]

Tenkte jeg ville bump’e denne litt så den kommer opp litt i innleggslista jeg - Det er et viktig emne, forøvrig ikke bare på kjønn, men også på ferdigheter og sin egen vurdering av ferdighetene sine.
Vi har flere jenter som jeg føler at jeg ikke når opp til knærne når det kommer til byggeferdigheter, nesten farlig å nevne noen i fare for å risikere å glemme noen (så hvis noen føler seg glemt så er det ikke med vilje) men både Birgitte og Cecilie kan kjøre sirkler rundt hva jeg får til, Merete og Kristin med sine Friends oppsett er kule, Lattermild satt i gang en genial plan med å ha “Duplobyggeområde”…Vibeke som kan bygge alt fra hus til GBC…
Jeg kan delvis bygge GBC og vinkelbilder jeg. Det er det jeg føler jeg får til. Føles liksom ikke i samme divisjon engang.

[SveinTore]

Dette er litt på sidelinjen av det som egentlig diskuteres i denne tråden, men likevel relevant. Forutsatt at vi får det til, så kommer det etter hvert noen funksjoner i forumet som kanskje kan gjøre at terskelen blir lavere både for å kunne gi tilbakemeldinger og selv publisere bilder av det man holder på med. Dette kommer i forbindelse med relansering / fornying av nettsidene våre som forhåpentligvis ferdigstilles i løpet av 2018 en gang. Stay tuned!

[Andrew]

Men i hovedtema: bygger ikke alle for å se gleden i besøkenes ansikter, eller er det for å imponere hverande??
Jeg har alltid i bakhuet hva et barn syns er morsom å se når de kommer inn dørene. Det er alltid fokuset.
Er nok derfor jeg også bare deltar på PKH og BtC.

Dette er et ømfintelig tema og tør ikke uttale meg for mye.

Men jeg har fått kommentarer fra noen at de ikke ønsker å delta på f.eks PKH fordi de syns det er vanskelig å “bli endel” av gjengen. Er det virkelig slik at folk ikke klarer komme inn, bevisst eller ubevisst av oss?

[Sjantine]

Min tanke om dette er vel at man må være med på sosiale ting for å bli med i hum kall det kjernen av Brikkelauget. Det er noe med det der å kunne sette et ansikt til et nick, da blir man fort mer interessert. Så argumentet om å ikke bli med fordi det er så vanskelig å få innpass, det er ikke så veldig logisk sånn sett ?

Men vi kan sikkert bli bedre til å ta imot førstegangs reisende på ulike arrangement. Dersom det skal være en sånn tilbakemeldings ting tang etter PKH, kanskje en ide å ha med noen ekstra spørsmål til de som evt er med første gang, for å se om de har noen ideer om hva som evt kan gjøres bedre?
-Sånn om de ikke vil komme med noen tips til oss i tråden her altså

Veldig glad for at Andrew tar opp det der med hvem man bygger for. Det er noen her som er ekstremt gode til å bygge nesten hva som helst, også er det noen som er veldig gode på sitt felt.
-Også er det noen som bygger mest for å ha det gøy. Tinga eg har laga til f.eks. Kids expo/BTC er laga for å fenge barna. -Når tinga ikkje får stå i fred fordi barna bare må leke med dem, da har eg nådd målet mitt.
Men å ta bilder at det for å poste i galleriet her - hum, det som postes der i dag er i en helt annen liga.

Føles det som om at det er et A lag og et B lag av Brikkelauget, sånn statusmessig? Definitivt!
Men dette burde vært enkelt å forbedre, det trengs bare litt mer takhøyde

[Andrew]

Alle må få bygge det de vil, stort eller smått, tan eller rosa. Er jo samme hobbyen, og samles rundt merkenavnet LEGO.
Hvem har satt høyden for bidrag i forumet? Se på facebook-sider der alle poster det de lager. Er byggeren fornøyd med modellen har han/henne nådd målet.
Skulle ønske det var mye mer poster i galleriet av alt mulig. Så mange i BL som bygger, så burde det kommet stadig nye poster der.
Jeg er ikke flink til det selv siden jeg bruker blogg desverre " ta seg selv i øret"

[drtore]

Jeg bruker ofte Lego til å illustrere at realfag er viktig i samfunnet for at ikke bygninger, bruer og annen infrastruktur skal ramle ned. Det trengs riktig utforming for at det vi lager skal være stivt og sterk nok, og dette bør vi regne på før vi bygger det. Dette betyr at jeg ofte bygger et tårn av 2x2 Legoklosser som settes oppå hverandre, og så er spørsmålet hvor høyt kan vi bygge? Det går gjerne fint å nå 129 klosser som beregninger viser at en kan forvente ved “typisk presisjonsnivå”. Noen har presisjon og tålmodighet til å nå opp mot 200 klosser, mens den teoretiske grensa på 231 klosser er umulig å nå. Det blir gjerne god stemning med spenning i luften…

[Morty]

Mange innspill og ser det en en god diskusjon om emnet Jeg mener vi skal være en forening som omfavner alle som har en felles interesse for LEGO. Innenfor dette er vi som en forening sammensatt av mange forskjellige mennesker med mange forskjellige interesseområder. Jeg tenker at vi skal ha stor takhøyde og være et sted hvor alle skal føle seg velkommen. Vi er det vi er og blir det vi blir som forening ut i fra hva den enkelte gir av seg selv og inkluderer. Selv føler jeg at jeg gjerne skulle ha tid til å se alle når vi møtes og skulle ønske at tiden vi har sammen når vi treffes kunne gjerne vært minst doblet. Det samme gjelder tiden på forum og det å gi tilbakemeldinger på alle de kreasjoner som publiseres. Vi er hva vi er ut i fra hva vi som gruppe/alle medlemmene bidrar med og alle konstruktive forslag for å gjøre det bedre er velkommen i mine øyne

[baard]

Iom at vi alle en gang var ny i Brikkelauget, tror jeg vel de fleste kan kjenne seg igjen i følelsen av å være en ukjent, en som ikke er “innafor”. Selv sirklet jeg rundt de tidligste BL medlemmene en stund før jeg tok kontakt. De som kjenner meg vet at jeg ikke er spesielt blyg, men likevel, det tok litt tid å bli varm i trøya.

Jeg tror at vi alle kan være flinkere til å ta kontakt med folk vi ikke kjenner på arrangementer. Kanskje vi kan gjøre det så enkelt som at alle som skal på et arrangement tar mål av seg å snakke med minst 1 ny som man ikke har sett før, vise interesse og spørre. Er du ekstra modig kan du jo ta kontakt med enda flere i samme slengen.

Hva er ditt nick?, hva liker du å bygge? hvor kommer du fra? hva heter du? er enkle inngangsspørsmål. Dette høres sikkert banalt ut, men jeg tror det kan være så enkelt. Det krever egentlig minimalt med innsats. For å bruke treningsguruen i NRK sitt uttrykk: Bærre gjær det!

[Mrfuture]

Jeg var selv der i 2014, men fikk nok litt kontakt med enkelte da vi hadde Lego Movie visningen.
Det var fortssatt mange ukjente, da man dukket opp på PKH den gang.

Er nok kanskje ikke den som lett tar kontakt. Men prøver. Muligens det at enkelte ikke forsstår helt hva jeg sier,
leder til at de enten ikke hører eller ikke ønsker å snakke med meg.

Følte spesielt dette ved siste PKH. Da var det flere jeg snakket til som ikke svarte.
Men jeg ber de som ikke forstår meg helt, spør en gang til, så prøver jeg igjen.

Alt i allt så syntes jeg det gikk veldig bra første gang. Man klarer jo ikke å hilse på alle.
Ofte faller man vel i “klikker” med de man kjenner fra før.
Er nok enig at man må prøve å få de nye inn i varmen.

For min del er byggingen og få vist det frem en del av gleden med å bygge.
Med liten plass hjemme, så er det ikke så mye plass.