Det er noe vi må snakke om

Generelt
1

Det er noe vi må snakke om…

Jeg har ikke lyst til å skrive dette. Ingen har lyst til å skrive om dette. Fordi er umulig å forklare skikkelig hva det er, og fordi man risikerer å bli sittende igjen som den fjerne, overfølsomme sytekjerringa hvis man prøver. Jeg gjør det likevel, fordi noen bør. Det er lenge siden jeg var ferdig herdet og tåler responsen uansett om dette blir møtt negativt eller (som det ofte skjer i legomiljøet) med likegyldighet. En annen grunn til at jeg tør å gå løs på dette er at jeg etter hvert har fått oppmerksomhet rundt det jeg gjør og dermed ikke lenger er så direkte berørt av det jeg prøver å ta opp her. Jeg vil også legge til at dette er mine betraktninger og erfaringer, jeg skriver ikke på vegne av alle kvinner i miljøet.

Utgangspunktet for saken er at BrickJournal kommer ut med et temanummer om kvinnelige legobyggere i slutten av måneden. Det virker jo ganske så politisk korrekt og 70-tallsgammeldags, så hvorfor gjør de det? Gjesteredaktør Anuradha Pehrson forklarer det greit her (s.4, Introduction)

https://issuu.com/twomorrows/docs/brickjournal45preview/4?ff=true&e=2241656/44527618

Kvinnelige legobyggere blir altså sjelden trukket frem. Vi er av en aller annen grunn ikke interessante nok til å bli skrevet om, og vi bygger åpenbart mindre interessante modeller.

Jeg er en av dem som blir presentert, og i den forbindelse måtte jeg svare på en del spørsmål, noen av dem om kvinner og Lego. Et av spørsmålene var om jeg hadde møtt noen utfordringer med å være kvinne i en så mannsdominert hobby. Svaret ble omtrent noe sånt:

Jeg pleier vanligvis ikke tenke over om jeg er i et mannsdominert miljø eller ikke. Menn er stort sett greie og lette å ha med å gjøre, men det er noe rart med legomiljøet. Det er vanskelig å forklare eksakt hva dette er, men når mange små ting legges sammen er det som om man aldri blir en av gutta. Jeg vet egentlig ikke hvor mye dette har med kjønn å gjøre. For alt jeg vet kan menn også ha denne erfaringen med legomiljøet.

Er det sånn?

Det hadde vært enklere å forklare problemet dersom dette handlet om direkte trakassering, latterliggjøring eller andre klare handlinger, men vi er heldigvis ikke der. Det handler derimot om grader av manglende verdsetting, oppmerksomhet og status. Dette er noe alle kan kjenne igjen, så problemet er om man klarer å se at kvinner opplever mer av det.

Vi vil i det lengste finne andre forklaringer. Jeg brukte ting som at det jeg bygger ikke treffer majoriteten i legomiljøet, at temaene er for sære, at det er for lite aggresjon i det til å engasjere osv, men selv om jeg tok med alt dette satt jeg likevel igjen med en del som ikke kunne forklares.

Så hva er de små tingene som får folk til å føle seg utenfor? Før vi går videre vil jeg presisere at jeg er fullt klar over at en del mennesker i legomiljøet ikke har så lett for kommunisere med andre, og at noen rett og slett er beskjedne. Jeg skjønner hvem dere er og eksemplene her gjelder ikke dere.

Stikkordene er som sagt manglende respons og oppmerksomhet. Det kan være sammenhenger der man burde vært tatt med eller nevnt, men blir utelatt, alle blir hilst på utenom deg, samtaler der man interesserer seg for andres modeller, men får ingen respons på sine egne eller enda mer irriterende, roser andres modeller og blir møtt med likegyldighet. Andre ubehagelige opplevelser er forsøk på samtaler der folk ikke gidder å svare. Da prøver jeg av og til et siste, desperat triks med å legge opp til at folk får snakke om seg selv. Når ikke engang dette virker snakker vi hardcore arroganse. Dette er noen av mine erfaringer, andre kunne sikkert kommet med flere eksempler, men poenget er at mengden av slike hendelser gjør at man til slutt innser at man ikke stiller likt. Man må bevise mer for å bli sett, regnet med og få noen slags status i miljøet.

De få gangene jeg har snakket med andre kvinner om dette skal det bare et lite hint til for å skjønne hva det er snakk om. Det trengs ingen forklaring, alle kjenner ”det” igjen og har opplevd slike ting i større eller mindre grad. Vi snakker bare ikke om det. Dette er vår elefant i rommet.

Gjør det noe at det er sånn?

Vel, sammenlignet med trusselbildet i verden og sultkatastrofer er det ikke rare problemet, men så er det heller ikke slikt vi befatter oss med her.

Mennesker takler ting på ulik måte. Noen lever greit med at det er sånn, andre synes det er ubehagelig og trekker seg i større eller mindre grad ut. Så, ja det er et problem! For den enkelte som ikke har det så trivelig, men også for miljøet. Vi risikerer å bli mer ensidige og kjedelige enn vi kunne vært.

I dokumentene til årsmøtet finnes blant annet disse formålene:

Klubbens medlemmer skal ha det gøy.
Samle og stimulere interesse rundt leketøy av merket LEGO

Nå er ”gøy” en temmelig subjektiv sak, men noen har det mindre gøy enn de kunne hatt. Når noen kjenner seg utenfor er det hverken samlende eller stimulerende for dem det gjelder. Det er så enkelt at hvis man ikke får nok igjen for å være med, holder man seg unna. På en dårlig dag er legomiljøet en pølsefest der store ego klør hverandre på ryggen, og det burde ikke overraske noen at dette er en fest ikke alle gidder å gå på. Da er det viktig å huske at det finnes en god del hyggelige mennesker gjemt rundt i krokene, det gjelder bare å få øye på dem.

Sånn, da har jeg muligens begått sosialt selvmord i legomiljøet, men uansett…kan vi snakke litt mer om dette?

Birgitte

2

S¨å bra dette blir løftet, Birgit.
Nå er jo jeg og en av de Friends gira damene, noe som er nok til å drepe entusiasmen fra andre, men jeg mener at alle sider av Lego må representeres på utstillinger etc. Stjernene i øya på jentene sist jeg sto på Toys’r’us og entusiasmen når de kunne finne sine biler, deler av sine bygninger og ikke minst at jeg hadde omformet det til noe annet.

Jeg syntes det er viktig å heve blikket utover sin greie, at biler kan være mer enn røde og grønne, at hus kan ha mer feminine detaljer, og at rosa er kommet for å bli.

Takk for at du stiller opp, taler saken på vegne av oss andre og har mot til dette.
Det trengs.

3

Veldig bra at sånt som dette bringes til torgs!

Jeg føler meg også litt utenfor. Men jeg føler selvsagt ikke at det har med kjønn å gjøre, mer med format. MOCene mine er små og sære. De får plass på enden av et bord. Ved veggen. Den eneste MOC-en som får masse anerkjennelse (og mest av små barn) er en gammel “kylling” som av og til får kreke seg bortover gulvet. Men ingen av de er hus eller tog eller romfart eller … noe av det andre som får masse oppmerksomhet.

Det er vel felles for flere av oss, at vi har “vår greie” innen Lego, og det jo egentlig det som gjør PKH og lignende mønstringer så interessante. For der får vi se mange andre måter å bruke Lego på. :slight_smile:

Jeg mener at miljøet vårt TRENGER dame-Lego, jeg tror vi gutta har godt av å bli utfordret i vår forståelse av hva Lego er og kan formidle. Og som jeg fikk tilbakemelding om etter siste PKH, døtrene i familiene som besøkte utstillingen ville ha mer jente-Lego, både på byggebordene og i utstillingen. Og jeg tror de voksne damene som besøkte PKH også hadde satt stor pris på denslags.

Kanskje obligatisk modell neste gang får et “jentetema” for å tvinge gutta ut på dypt vann, hver vår frisørsalong, motebutikk eller kafé eller noe annet?

Jeg er uansett overbevist at Brikkelauget trenger damer, medlemmer som tenker anderledes og utfordrer både oss mannfolkene og ikke minst utfordrer og inspirerer et Lego-publikum vi kanskje har glemt, fordi flertallet i Lauget fortsatt er store gutter.

4

Interresant tema. Nå har jeg muligens for liten kunnskap om LEGO-miljøet til å uttale meg om hvordan det er der, min befatning er jo i hovedsak Brikkelauget hvor i alle fall i mine øyne damene er svært godt representert blant de aller, aller dyktigste byggerne, og så vidt jeg har oppfattet også godt profilert utenfor LUGet vårt.

Dog har jeg noen tanker rent generelt i forhold til dette med kjønn. Det er nok uten tvil fortsatt sånn at gutta er flinkest til å klappe hverandre på ryggen, og også flinkest til å bevisst eller ubevisst fremheve egoet sitt (undertegnede er intet unntak i så måte). Når det kommer til kvinner så faller vi fort i fellen der vi fremhever kvinner for at de er kvinner, og ikke for det de har oppnådd eller skapt. Ofte kan det være ubevisst, og når vi er bevisst så overkompenserer vi fort og glemmer hva det er vi skal fremheve. For å prøve å forklare (uten at jeg er sikker på om det er et problem her på forumet) med et tenkt enkelt eksempel: “Det er et fantastisk byggverk han har bygd” vs “Hun er fantastisk flink til å bygge”. Fokus på det som er skapt vs fokus på den som skaper. Kanskje ikke et veldig godt eksempel, og ble litt usikker på om det illustrerer hva jeg mener.

Jeg har kanskje bedre grunnlag for å uttale meg innenfor fagorganisasjon og politikk, der har jeg ofte tenkt på dette med kjønnsroller, men jeg skal la være i dette forumet.

5

Veldig bra at du tar dette opp, Birgitte! Dette har vi snakket litt om før, men jeg tror jo ikke bare det er du som har det sånn.

Jeg tror det finnes noen sosiale koder i Lego-miljøet som er litt vanskelige å knekke. Hvorfor er veldig vanskelig å si, for det finnes ikke nødvendigvis noen flere rare/høylytte/stille/sosialt utfordrede/ufine/overivrige folk i dette miljøet enn andre steder (men det kan jo, for alt jeg vet, være lignende utfordringer i andre miljøer også) - men også jeg synes det er ting i miljøet som er vanskelig å forstå. Hvorfor noen oppfører seg som de gjør, enkelte ting som ikke rimer med hvordan jeg ellers forventer at folk skal reagere i visse situasjoner. Hvis det gir noen mening:

Akkurat det du nevner her kjenner jeg også igjen. Kanskje ikke så mye innad i Brikkelauget eller på PKH, men mer for eksempel i Skærbæk - og kanskje spesielt hvis man treffer noen som har laget noe man har sett i en eller annen blogg eller som man følger på Flickr og som man på et vis beundrer for byggeferdighetene deres. Da merker man fort hvem man faktisk har lyst til å snakke med og hvem som kanskje er vant til å få så mye oppmerksomhet at de ikke “trenger” mer. I den grad jeg selv er “kjent” i miljøet tror nok jeg at jeg også kan være skyldig i noe av dette - og noe av grunnen kan være at man på en hvilken som helst event møter igjen en god del folk man kjenner fra før og har begrenset tid til å snakke med alle, og da kan man sikkert oppfattes som mindre interessert i å snakke med de andre. Ikke fordi de er mindre interessante, men fordi man prioriterer de man kjenner. Jeg vet ikke om det kan forklare noe?

Så oppfatter jeg det egentlig som at du og Merete snakker om litt forskjellige ting - det ene er aksept for det man bygger uavhengig av hva man har bygget, og det andre er aksept for “jenteting”. Begge deler er like viktig, men at det første er mangelvare er kanskje litt vanskeligere å forstå enn det andre, med tanke på hvor mange menn det er i miljøet - og derfor er kanskje det første en større utfordring. Og det er jo heller ikke noe poeng at vi andre på død og liv skal bygge jentelego - men det er et poeng at vi andre skal se at det er et poeng at noen gjør det og har det med seg på utstillinger.

Nå hadde jo jeg Cecilie som gjest på “talkshowet” under PKH, og et av spørsmålene mine var om hun mente hun hadde opplevd fordommer fordi hun er kvinnelig Lego-bygger. Jeg må innrømme at jeg var usikker på om jeg skulle stille det spørsmålet, fordi jeg i utgangspunktet ikke ser noe poeng i å skille mellom “Lego-bygger” og “kvinnelig Lego-bygger”. Men jeg stilte det likevel, fordi dersom svaret er ja, så er det, som du sier, noe vi må snakke om.

Personlig er jeg fan av det meste du bygger, og syntes kun… eh, det alternative hjørnet i hallen i år var et skritt i en veldig interessant retning. Og det ville vi ikke hatt om du ikke hadde eksperimentert deg fram til noe tilsvarende på Karmøy i jula. Det samme gjelder for eksempel Friends-delen Merete og Kristin stilte med i fjor, den var en ekstremt populær del av layouten - og i tilfelle noen har glemt hvilken MOC som vant publikumsprisen i fjor: Det var Hay Day - bygget av Vibeke. Og Cecilie er Norges eneste Iron Builder. Så det er ingen tvil om at det du og andre kvinnelige byggere bringer inn i hobbyen vår holder aller høyeste nivå. At vi kan verdsette det mer - spesielt i direkte tilbakemelding og ikke bare mumlende og hviskende for oss selv eller mannfolk imellom - er jeg helt enig i.

Så er spørsmålet om du selv eventuelt har forslag til hva som kan bli bedre? Det er jo du/dere som mye mer enn oss mannfolk merker hva som er feil…

Det ble mange ord, gitt. Kanskje noen av dem er forståelige.

6

Veldig bra skrevet Birgitte og viktig å ta temaet opp! Ikke bra at du og sikkert andre damer føler det sånn. Det bør være mye større rom for åpenhet. Her på forumet føler jeg meg selv egentlig utenfor fellesskapet*. Vegrer meg for å poste her på forumet da jeg vet jeg likevel er langt fra å nå opp sammenlignet med det andre som blir postet. Mangel på feedback er også et problem, enten det er på godt eller vondt. Nivået på lauget er generelt skyhøyt men jeg synes uansett det er kjekt å være medlem og se hva “de andre” skaper.

*At jeg selv føler meg uten for er todelt og ingen andre sin feil, ikke alt i allefall:
Det ene er at jeg ikke har anledning til å delta på reiser til treff etc. da jeg har 4 barn og hun ene er født multi funksjonshemmet (http://www.malipus.com). Da trengs jeg i stor grad hjemme etter jobb til leggetid.
Det andre er at jeg er en amatør og forsvinner i mengden av de/det andre her.
Føler jeg har dreisen på Instagram men der er det vel 90% TFOLs og de er lettere å imponere. Får mer energi og lyst til å bygge mer av tilbakemeldinger og det får jeg der, i større grad enn her.

7

Det du sier der, Chilis, kan jeg godt kommentere med det samme :slight_smile:

(Jeg har omformulert dette litt, for det var nok litt lite nyansert i utgangspunktet og kanskje egnet til å misforstås!)

Du har nok rett i at du blir “straffet” for at du ikke har mulighet til å komme for eksempel til PKH. Av og til virker det som om det finnes et filter på forumet som vi som har møtt de fleste andre medlemmene kan sile ting gjennom, mens dere som ikke har det, ikke har den samme muligheten. Dere kan ikke på samme måten vite hvordan det faktisk er på PKH eller andre steder hvor medlemmene samles, og det er utvilsomt litt enklere å “lese” folk og folks meninger (eller mangel på meninger) når man faktisk har møtt disse menneskene som bare sitter i andre enden av en bredbåndskabel. Man har ofte en tendens til lettere å forholde seg til folk man har møtt enn til folk man bare har lest noen linjer fra - og det gjelder oss andre like mye som det gjelder deg (men nå har jo vi møttes et par ganger). Det er kjipt, men det tror jeg ikke det er så mye å gjøre med.

Når det spesifikt gjelder mangel på feedback, derimot, tror jeg det like mye er en generell utfordring som en utfordring man har fordi man ikke kjenner folk. Jeg får mindre feedback på mine ting enn jeg gjorde for noen år siden - og det er i alle fall ikke fordi jeg har blitt mindre “kjent” i miljøet. Jeg tror det er en trend at folk poster mindre og kommenterer mindre. Har ikke et forum en “like”-knapp så kan det være det samme. Vi gidder ikke lenger. Det tror jeg også man må ha i bakhodet.

8

Hei igjen og takk for interessante svar! Jeg er glad for at dere engasjerer dere i dette, kommer med nye momenter og at dere tar opp disse tingene som generelle problemer selv om jeg hadde en slags kjønnsvinkling på det jeg skrev. Jeg har ikke noe svar på hva vi bør gjøre, jeg vet ikke engang om disse tingene er problematiske for særlig mange i miljøet, men jeg tror at det hjelper om vi som er opptatt av det får luftet litt tanker og blir mer bevisste.

Ulike legotema ser dessverre ut til å ha ulik status i legomiljøet. Friends er definitivt et av lavstatustemaene. Det interessante er at når man ser på hva folk utenfor legomiljøet er interessert i gjør lavstatustemaene det riktig bra.

Ja, dame- lego, rare kyllinger OG alle mulige andre måter å bruke klossene på! Vi må få fram mulighetene som ligger i systemet vi bygger med

Jeg oppfatter det mer som at det mangler sosiale koder i legomiljøet eller (for å si det litt slemt) det eneste som er sikkert er at det foregår en god del “sucking up” til personer med høy status. Vi er mennesker som er hektet på en hobby som stort sett går ut på å sitte alene og spekulere på hvordan man setter sammen klosser. Jeg tror faktisk at våre sosiale antenner er gjennomsnittlig noe kortere enn normalbefolkningens og at dette kan forklare litt.

Ja, jeg ser to ulike saker her. Det ene er den manglende statusen til jente-temaer, det andre er aksept/interesse for det som er bygget uavhengig av HVEM som har bygget det, og det er her jeg synes å se at kvinner kommer litt dårligere ut.

Jeg har ikke noe ønske om å se på meg selv som kvinnelig legobygger og synes heller ikke det jeg driver med er spesielt kvinnelig (hva nå det måtte være), men siden det er noe merkelig med miljøet blir jeg liksom tvunget til det. Derfor ville jeg være med i den BrickJournal-artikkelen, fordi målet var å vise at det finnes kvinner i miljøet og inspirere flere til å bli med. Miljøet i Brikkelauget blir etter min mening bedre og bedre, men dette er jo et amerikansk magasin, og forholdene der er kanskje annerledes. Selvfølgelig hadde det beste vært om det var helt unødvendig å lage et slikt nummer.

Jeg har heller aldri helt funnet ut hvor fellesskapet er, og forumet er vanskelig å forstå seg på. Vi gir hverandre for lite tilbakemelding og jeg skal være det første til å innrømme at jeg er for sløv med å kommentere andres innlegg. Grunnen til at jeg poster en del i Galleri er at jeg for en stund siden bestemte meg for å poste det meste jeg bygger sånn av prinsipp, fordi vi deler for lite av det vi holder på med. Etter hvert har jeg fått ufortjent mye respons sammenlignet med hva andre får, og jeg lurer virkelig på hvorfor.
Og så det der med nivået. Tenk om vi kunne slutte å se på hobbyen vår som en flinkiskonkurranse, der vi kjemper om heder, ære og status, men heller viser fram ting for å glede og inspirere hverandre.

9

Kjønn er bare kjønn, personen bak kjønnet er viktigere enn kjønnet. Og den gjengen her intereserer seg for Lego. Det er vår felles interesse. Så om det er slik at dere jenter føler dere litt utenfor det “gode selskap” så må vi gutta skjerpe oss. Man skal oppføre seg uasnett kjønn eller ikke. Vi har likestilling her i landet. Jeg føler i allefall at Brikkelauget er en helt utrolig flott gjeng som inkluderer alle med den litt rare interessen for hobbyen vår. Så om vi skal lære av hverandre må vi ta vare på hverandre og passe på at ingen føler seg oversett eller enda værre utelatt.

Det er vanskelig for mange folk å være med på forksjellige arangementer av ulike årsaker. Har heldigvis møtt flere av dere i virkelig live og det er jo en fantastisk gjeng som jeg synes i alle fall favner om alle. Så la oss i allefal vise andre AFOL’s hvordan vi ønsker å ha det sammen så kanskje det smitter.

Jeg digger mye av det du og andre bygger uansett kjønn, og jeg synes flere bør poste mer av det de bygger hjemme. Det er til insperasjon for oss alle. Og ja jeg er første man som skal bli flinkere til det her etter. Skal også bli flinkere med tilbakemeldinger. Jeg synes det er knall tøft med freinds Lego bygging av diverse Moc’er, selv om jeg ikke bygger det. Utrolig å se kreativiteten og byggetekninkker. Og ikke minst er dere en insperasjon for de som sitter hjemme og føler at de bygger “jente” Lego. Heter ikke det det heter Lego, og bare Lego.

så jeg sier bare Go Girls og Go Boys og alle andre kjønn også…

steinar

10

Her er du inne på noe. Et forum kan være vanskelig å forholde seg til. Hvor ofte skal man poste, hva kan man poste for at det ikke skal oppfattes som spam, i hvilken tråd, hvem fortjener ris og ros osv osv. Av og til blir det lettest å bare la være. Ikke nødvendigvis fordi man ikke gidder, men fordi man får prestasjonsangst. I disse Facebook-tider er folk vant til å trykke “like” eller <3 og ikke nødvendigvis tenke ut en passende rosende kommentar. Selv tenker jeg (kanskje feilaktig) at det å lage en post og skrive f.eks “Flott byggverk!” eller “I like it!” hver gang jeg finner noe spennende i galleriet kan av enkelte forum-lesere oppfattes som unødig støy. Kan godt hende jeg tar feil… Men jeg vet det har eksistert like-funksjonalitet for phpBB-forum en god stund, kanskje det er noe å tenke på for forumadministratorene våre? Jeg ser Byggepladen har det i sitt forum i hvert fall.

Det er fort gjort å bli selvkritisk og utvikle mindreverdighetskompleks i dagens AFOL-miljø. Noe av dette kan kanskje skyldes at vi oversvømmes i bilder av über-MOCs og super-fancy SNOT-teknikker på Facebook, Flickr, Instagram, Eurobricks og diverse andre steder mens man selv strever med å få på plass selv enkle ting. Men ett eller annet sted må alle begynne og hvis det man poster kan glede, gjøre inntrykk på eller inspirere minst én annen person på en eller annen måte, så er det verdt det. Samme pokker hvilket tema man liker å bygge eller samle på. Selv Jack Stone… Dette er ikke VM i friidrett, det er en hobby og det er mange forskjellige måter å utøve den på utenom å bygge store MOCs med tusenvis av brikker.

Ellers håper jeg noen kan fortelle meg hva “jentelego” eller “damelego” er for noe (jada jeg vet at jenter er målgruppen for Friends og sikkert Elves også, men utover det så får jeg utslett av de begrepene). Pastellfarger og Friends/Elves-detaljer appellerer ofte til gutta også, meg selv inkludert. <3 lilla og lavender <3

Så dere som måtte føle dere oversett: slutt å lurke, kom dere ut av krokene og vis oss hva dere driver med! :slight_smile: Jeg trykker gjerne LIKE samme om du er dame eller mann, eller om du liker sjokade eller nugatti.

PS: hvis noen synes det er vanskelig å legge ut bilder, lenker, videoer eller andre ting i forumet så spør! Ingen spørsmål er dumme. Anbefaler folk å skaffe seg en Flickr-konto for å legge ut bilder, det er gratis og temmelig brukervennlig. Har hørt at man kan få likes der også… :mrgreen:

11

Takk for modig innlegg, Birgitte!
Mange sympatierklæringer her kan jeg lese
Du etterspør hva som skal til for å bli “sett”, evt verdsatt som legobygger og slik jeg forstår det, hvordan kan Brikkelauget være mer inkluderende for alle, kanskje kvinner spesielt?

Antakelig vanskelig å svare på dette, min erfaring etter å ha blitt medlem ganske tidlig i lauget er at man må jobbe for å bli kjent med andre, eller egentlig for at de skal bli kjent med deg. For noen tar dette lang tid, for enkelte er det kanskje vanskelig noen gang å bli ordentlig kjent eller komfortabel med å omgås andre i sosiale settinger. PKH eller andre arrangementer tvinger oss nærmest inn i en setting der vi skal tilbringe ganske mye tid sammen og har en ting felles: Lego. Kjærligheten til klossen tar mange former, og det er kanskje det som bidrar til din frustrasjon?

Den mest åpenbare tilnærming til ditt problem er at folk faktisk tar kontakt med noen de ikke har sett før og gjør seg flid med å bli kjent. Være modig slik du legger opp til. Jeg er ganske sikker på at det ikke er bare kvinner som opplever det du beskriver og tror at vi alle kan ta i et tak for å endre dette. Jeg synes det er flott at vi er en uensartet gruppe med ulike tilnærminger til hobbyen, jeg lar meg overraske stadig av folks kreativitet, uansett sjanger, kjønn på byggeren eller størrelsen på byggverket. Jeg tror vi må akseptere at folk er forskjellige, men vi trenger kanskje ikke være redd for å gå “utenfor boksen” og oppsøke temaer som ligger utenfor det vi liker best?

Det er mulig at Brikkelauget kunne legge opp til flere sosiale aktiviteter som et ledd i å kjenne hverandre bedre, f.eks når vi har et arrangement.
Jeg er ganske sikker på at flere (inkl u.t.) med fordel kunne poste (flere) bilder/videoer av egne kreasjoner. Er det andre måter klubben kunne legge til rette for dette på enn kun gallerifunksjonen på nettsiden?
Jeg ble veldig inspirert av den portugisiske klubben 0937 sitt foredrag på PKH der de viste hvordan de laget fellesprosjekter og delte en stor legosamling seg imellom. Dog tror jeg dette må være drevet frem av entusiaster/enkeltpersoner for at det skal bli noe ut av det. Felles byggekvelder i regi av lauget?

Vårt nettforum er ikke inndelt i tema. Til det er vi for få, kanskje? Selv setter jeg pris på dette, selv om jeg på Eurobricks f.eks ofte velger Train Tech eller Town fordi disse temaene står mitt hjerte nærmest. En vekslende “front page” kunne kanskje også kle nettsiden vår, det gjør i hvertfall at jeg oppsøker EB sine sider, og jeg forfølger ofte tråden videre for å lese om prosjektet/se flere bilder etc.

Jeg håper at elefanten i rommet ikke får stå i fred i det videre. God bygging og deling!

12

Nå har jeg tenkt og tenkt og skrevet og skrevet, men det er så utrolig vanskelig å få tankene ned på papiret.

Så da gjør jeg det enkelt og sier: Tusen takk for at du tar opp dette, jeg tror det er viktig for lauget og LEGO-miljøet i Norge at man diskuterer dette - og gjør noe med det!

Jeg føler på mye av det samme selv. Både det at jeg mister egen byggemotivasjon, men også at jeg kanskje dreper andres motivasjon. Jeg skal skjerpe meg på begge deler. Jeg skal sette enda mer pris på de tilbakemeldingene jeg får, og jeg skal bli enda flinkere til å se andre i Brikkelauget. Så takk for ukens tankevekker :slight_smile:

Det bobler inni meg når jeg skriver, og dette var en liten del av boblene…plutselig kommer det mer…

13

Må bare berømme Birgitte for at hun tar opp dette til diskusjon på forumet. Og til de som har fulgt opp. Og takk for en flott dialog som det har ført med seg!

Jeg skal ikke dvele så mye ved hvorfor at eksempelvis Birgitte og flere andre opplever det slikt, men heller prøve å komme med konkrete forslag til hvordan vi som laug skal prøve å integrere medlemmene mer i foreningen, slik at de blir kjent med fler av oss.

Men som flere er inne på har dette ikke noe med kjønn å gjøre. Så hektisk som mange av de aktiviteter og arrangementer vi deltar på, kan det være vanskelig å bli kjent med mer enn noen få hver gang.
Er man først aktiv og legger seg i selen for å få kontakt med publikum under eksempelvis PKH 2017 blir det lite tid til å få skikkelig kontakt med andre medlemmer, enn de som man er naboer med i eksempelvis bylayouten.

En av naboene mine ved årets PKH var Andrew og vi fikk for annet år i trekk et godt samarbeid, både praktisk og ikke minst overfor publikum. Begge gjorde sitt til at publikum følte seg “hjemme” og at de ble fulgt opp. Før vi forlot hverandre på PKH 2017 avtalte vi å samarbeid neste år også - at våre bidrag til by lay out skulle integreres med hverandre. Og med ideer om hvordan vi skulle engasjere publikum noe mer. For at vårt samarbeid neste år skal lykkes er vi avhengig at PKH 2018 ikke legges i den periode hvor sauene på Kletvold skal lamme. Så Harald, skal jeg delta må PKH 2018 må arrangementet ikke legges etter 1. mai.

Selv bruker jeg kletvoldlego som navn på forumet. Men er det ikke et lite tankekors at vi bruker nickname? Selv føler jeg at det kan være vanskelig å koble riktig navn ved arrangementer og navn som folk bruker på forumet. Det går et par PKH’er/år før du kobler navn og forumnavn. Kan det være en av grunnene til at det er vanskelig for medlemmene å bli kjent?

En annen grunn til at det kan være vanskelig å få “innpass” i miljøet kan være at det er få om ingen felles byggeprosjekter, eller virksomhet hvor det ikke er publikum tilstede, som workshops, kurs etc. Her vil jeg nevne at det er medlemmer som kvier seg ved at bygge egne MOC’s av ulike årsaker. Bl.a. at de ikke har troen på at de kan bygge noe som lever opp til det de ser på ulike nettsider og Lego arrangement.

Selv arbeider jeg med en ide om å få til et større Lego arrangement i Oppdal i forbindelse med Dovrebanens 100 års jubileum i 2021. Holder på å file til en prosjektbeskrivelse som jeg vil sende til styret i Brikkelauget i løpet av kort tid. Arbeidstittel Brick train 2021.

Men en av forutsetningene for å få til et slik arrangement er at det i årene forinnen, 2018, -19, -20 og -21 arrangeres Workshops med det formål å planlegge og utvikle Brick train 2021 og i felleskap bygge sentrale deler av utstillingen. Større moduler som er lett og flytte og som eksempelvis kan brukes som grunnelementer ved de årlige PKH’er. På PKH bylay out mangler det bl.a. en større driftsbanegård og en hovedbanegård.

Pointen med dette forslag er - og dette innlegg - er at forberedelsen til Brick train 2021 gjør det mulig og få til community building hvor de medlemmer som er interessert kan være med på å bygge større MOC’s, lære hvordan man organisere og bygger MOC. I et fellesskap hvor man kan lære av hverandre, og ikke minst bli kjent med flere medlemmer i lauget.
Men ved planlegging av de større MOC’s bør det være mulig at de enkelte deltakere kan bygge deler av prosjektet på stedet hvor de bor, hvoretter de mindre moduler tilpasses på de årlige Workshop’s.

Birgitte kunne eksempelvis være en viktig premisgiver når det gjelder formgiving av større felles MOC. Hun har jo bevist at hun er kreativ når det gjelder bruken av våre elskede brikker.

Integrering av eksempelvis Friends, GBC og Star wars i Brick Train 2021 må være mulig slik at arrangementet blir et felleskap for alle Brikkelaugets medlemmer. Herman foreslog eksempelvis at Vestfronten på Nidarosdomen, som nettopp er vist på forumet, burde være et utgangspunkt for et felles byggeprosjekt.

Disse større felleskaps bygget MOC’s bør være en del av Brikkelaugets portofølge.

Mer om Brick train 2021 senere.

kletvoldlego/Mogens

NB! Hadde egentlig bestilt enerom på Vikhammer motell under PKH 2017, men motellet ville det annerledes. Delte rom, og ble kjent, med en trivelig kar som tilligemed hadde bygget en stasjon til felles lay outen.

14

Lego som industri er vanvittig kjønna, og veldig rettet mot gutter. «Jentelego» er rosa og ikke til å bygge med, mens «guttelego» fokuserer på avanserte konstruksjoner.

“Sitat fra forskning.no”

Stigmatisering innenfor Lego har vært tilstede så lenge jeg kan huske. Vi som er oppvokst på 80 tallet har vel et minne om at Lego var for gutter mens Barbie var en ting for det motsatte kjønn. Den delen har vel forandret seg en del de senere år med inntoget av Belville og Friends. Likevel er det litt sånn at det ikke var/er ment for bygging… Kun til å lekes med. Av den grunn så tror jeg at den sosiale aksepten for det kvinnelige kjønn innenfor MOC har en forankring innen barndom og kjønnsroller.
Gutter er opptatt av ting mens jenter er opptatt av relasjoner… Veien til 100% sosial aksept er lang så lenge Janteloven står så sterkt i Norge.

15

I forhold til mitt siste innlegg på “Det er noe vi må snakke om” spør jeg herved om følgende: Er det mulig, i tillegg til forumnavn, å legge inn fult navn på “etiketten” på venstre side av våre innlegg?

kletvoldlego/Mogens

16

Dette må være opp til den enkelte. Ønsker man ikke fullt navn på sine innlegg, skal man ikke tvinges til det. Ønsker man det, kan man bytte ut sitt forumnavn med sitt eget navn. Det er min krystallklare mening.

17

Noen av oss svarer også like gjerne på nick som på navn (hilsen “vært på internett lenge”).

18

Heh, flere av oss altså! Kanskje jeg skulle fått Sjanten på navnskiltet og. (Og et par av de andre online nick’ene mine som jeg også fint reagerer på…hm, nei. da blir skiltet langt…:slight_smile: )
Forøvrig, “jentefarger”…mitt lille innslag på PKH var det da en god dæsj lilla i og.

19

Fullt navn og verdier… vet ikke jeg…
Da funker nick her og på facebook-blogg best :wink:

20

Det går eventuelt an å legge navnet sitt i signaturen …